Gjersrudtjern

Tradisjonen tro har jeg forsøkt meg litt på småfuglfangst i slutten av juli. Ved Gjersrusdtjern. Tommy hadde vært en runde i forkant med ljåen, de fleste bardunene har overvintret i buskene, så det var bare å bruke noen timer en fredagskveld på å få ut stenger og henge på garn.

Litt fangst ble det i samme slengen.
 

 Rødstruper er behagelig enkle å aldersbestemme på denne tiden av året.

Soloppgang er oppskrytt så nettene ble først åpnet klokken 6 lørdag morgen. Helt vindstille og overskyet. Fin gang i det meste, fin variasjon og helgens overraskelse dukket opp i form av en gulsanger. En art jeg ikke har tatt i siden 2006. Da skjønte jeg knapt hva det var. De blir jo oftere hørt enn sett.

 

Som Johnny sa da «jammen de har jo blå bein.» Og det har de fremdeles!

To sivspurv så tidlig er heler ikke normalen.

Når løvsangerene vil og grønnsisiken går på lyd er dette litt gøy. Det ble ca 80 fugl frem til klokken 12 hvor det stilnet og jeg dro hjem til lunch.

Fredag: 

Munk 6
Hagesanger 2
Løvsanger 2
                       
Lørdag:
Jernspurv 2
Rødstrupe 5
Svarttrost 1
Rødvingetrost 2
Gulsanger 1
Munk 11
Hagesanger 5
Tornsanger 1
Løvsanger 22
Blåmeis 1
Grønnfink 2
Grønnsisik 28
Sivspurv 2

 

Motivert av dette tok jeg like godt en økt sist helg også. Samme opplegg med oppsetting av nett fredag kveld. Litt forstyrrende at sirissen i enga hørtes mer ut som fugl enn gresshoppe. Hva er vel mer naturlig en å bytte lyd fra munk til gresshoppesanger?

Og det virket!

Gjersrudtjern leverer igjen! 

 

Tussmørke og lang lukkertid / blitz er litt urettferdig mot noe så uten om det vanlige.

Lørdagen ble en litt kjedeligere historie med bare 30 fugl merket. Været lignet på uken før, men det lå noen tordenbyger og ventet. Vet ikke om det kan påvirke aktiviteten. Sisikene uteble, ikke en eneste trost og jeg hadde færre Sylvia på fem timer enn på halvannen kvelden før.

Denne morgens frydefulle forandring var en ung skjære.

 

Fredag:

Rødstrupe 2
Gresshoppesanger 1
Munk 5
Hagesanger 1
Løvsanger 1

Lørdag:

Jernspurv 2
Rødstrupe 5
Munk 4
Hagesanger 1
Løvsanger 14
Blåmeis 1
Spettmeis 1
Skjære 1
Sivspurv 1 

Ikke var det plagsomt mye fugl terrenget. Men paddeknotter, det yrte det av. Greit med de 100 på grusveien, de kunne man forsiktig trå utenom, men hvor mange tusen var det rundt i gresset? 

 

Mytende gjess 2013

Juli betyr mytetid for hvitkinngjessene, i år også.

Etter et veldig vellykket drag i fjor gjentok vi rett og slett øvelsen på Bygdøylund.

Knallvær, knallfolk og knallskeptiske gjess. Eller om det bare var noen av oss som var litt utålmodige. Hver gang det var ca 20 gjess oppe kom det forbi noen de ikke likte og jogget ned igjen.

 

Men etter halvannen time fikk vi avskåret 29 fugl.

10 kontroller hvor alt var i orden.

18 nymerkinger, 5 av disse unger av året.

1 som hadde metallring fra 2006 som fikk ettermontert fargering.

Det fantastiske med denne er at den ble sett et par ganger i 2007 og 08 for så å gå under telelinseradaren frem til nå! Og vi er ganske interessert når vi ser fugl uten fargering! 

Sosial og effektiv sommertradisjon dette her. I år var det faktisk folk fra fem forskjellige ringmerkingsgrupper til stede, pluss våre to trofaste fra Naturvernforbundet i Østfold!

Har jeg nevnt før at jeg liker at vi gjør ting sammen?

 

For ikke å komme alt for tidlig i seng tok noen av oss en liten stopp ved Smestaddammen på vei hjem.

Der går det to familier med kanadagås. Til sammen 14 fugl. Og de går. Som mange kanskje har sett er de der oppe ikke vannfugl, men landfugl. Svanehannen har en helt bestemt mening om at sånn må det være. De som prøver å nærme seg vannkanten får fik.

Gjengen var mao ikke så vrien å styre inn i en liten innhegning.

Det hadde ikke skadet om vi hadde gjort dette 14 dager tidligere.

Når man plukker opp en fugl som veier dobbelt så mye som en hvitkinngås, blir det fort dobbelt så mye protester. Dette førte til at et par fugl klarte å snike seg unna selve merkingen.

Men det ble da merket 8, 3 hadde ring fra før, 1 har ødelagt vinge så da må vi nok frem med brødposen for å få de 2 som mangler.

Men litt orden ble det i rekkene.

 

Takk til alle som hadde mulighet til å stikke innom. Dere andre må vente en hel mytesyklus før sjansen byr seg igjen!

Stor takk også til Bygdøylund som lar oss få holde på midt på plenen deres.

Stormåkepullus 2013

I år som i fjor fikk vi ikke ilandstigningstillatelse i de tre sjøfuglreservatene vi søkte om. Så da var det frem med kano og adhock virksomhet i år også. Nå har vi litt en ide om hva som virker og ikke, så total tallet ble noe vi kan leve med.

De første rundene ble gjort med gartner. Juligartnere er ofte veldig ferdiggartnet og klar for alt som ligner på fuglefangst.

Han ble ganske så forbauset da denne figuren dykket første gang!

Neste runde gikk med Vemund og Sindre. Vi har ved et par anledninger fått låne jolla i båthavna på Maløya. Det har gitt mange gode avlesninger allerede. Greie folk!

Den går ikke så fort, men det er langt enklere enn å padle når man er tre.

Selv om vi må ut alt for sent i forhold til det ideelle ble det noen gråmåker også som skal holde oss med selskap til vinteren.

 

Disse kan også finne på å leve et liv ute av fjorden for så å dukke opp igjen som om ingenting skulle ha skjedd. To av gråmåkeungene fra 2011 dukket opp for første gang nå midt i juli! En i Skagen og en på fyllinga i Moss.

En og annen unge er litt misfornøyd med å bli håndtert. Da kan middagen komme i retur. Tror dette skjedde bare tre ganger, men at to av dem var så godt som ubesudlede kyllingfileter kom litt overraskende

På helt forskjellige steder, på forskjellige dager.

 

Den siste avleverte en terneunge.

Men vi fant noen få med litt fart i også. De var der ved inspeksjon en uke senere også.

Noe jeg ser veldig sjelden er par som går aktivt etter store unger av andre arter. Denne svartbaken utenfor Fornebu derimot er ikke en hyggelig nabo.

Får jeg tippe; ærfugl, fiskemåke og hettemåke?

Litt annet dødt finner vi også. Voksne fugl som av ukjente grunner har havarert i kolonien. Disse blir selvfølgelig sjekket og bare en hadde ring. En sildemåke merket som pullus på Bleikøykalven i 2006.

Steder man er flere ganger gjennom sesongen finner man også ut at ikke alle kom seg helt opp på egne vinger.

 

 

Til sammen fikk vi moppet opp:

Gråmåke 28

Sildemåke 73

Svartbak 5 

Under veis ble det hele to hette- og tre fiskemåker.

Som på Sørlandet får nå småmåkene grønn ring.

Det var ikke mange kull på denne størrelsen vi fant. De fleste fløy.

 
På toppen av dette kom vi over to makrellterner og tre tjeld i passende størrelse.

Siste ord om merkingen av årets måkepullus er at vi fikk tatt en forsinket kanotur ute i Våg og merket 12 fiskemåkeunger.

Ternene og resten av gjengen ville gjerne vise oss hvor fine vinger de har fått. God tur ut i verden! 

 

Ble slettes ikke så galt. Hyggelig har det vært under veis og vi kommer grusom tilbake neste år!

 

Selv stormåker begynner som ganske smått.

 

Måkeferie 2013

Nok en St. Hansferie er gjort unna på Sørlandet. To uker med mange måker og varierende vær.

 En litt klissete start på svartbaksesongen.

Men det ble bedre. Og dyra mindre..

Veldig variert i størrelse i år.

Litt for spesielt interesserte denne svarbakøvelsen. JT048 har for eksempel lært seg å skrike og drite samtidig. Gullunge.

Når det i tillegg er mange kull med bare en eller to unger tar dette litt tid. Men antallet ble mer enn anstendig like vel.

På gråmåker er det normalen å finne hele skalaen.

Her er en som burde blitt med de andre på flytur, men som gjemte seg av gammel vane.

Og en lys en jeg lurer veldig på hvordan kommer til å se ut utover høsten.

 

Og mens man går der for seg selv og vurderer sild mot grå og omvendt dukker det plutselig opp noen smått som ikke stemmer.

Vi har gått tom for koder på de hvite ringene, så årets fiskemåker har fått grønne.

Eller en noe enda rare, en liten tjeld.

 

Sildemåker har jeg tilgang til litt her og der hvor de ofte er sene.

Denne tassen kom på eget initiativ bort og ville være med. Sikkert sild, men langt fra sikker og det hadde jo vært ønskelig med bein som var store nok?

 

Og så har jeg en større koloni hvor de er ganske så tidlige og synkrone. Tror i farten bare jeg fant to reir som fremdeles hadde egg.

En av de små.

Og den suverent største.

 

 Også i år enkelte med pigmentfeil på føttene. Fant det på alle de tre store artene, men mest på sild.

Mot slutten av ferien er dette et hyggelig syn fra båten.

 

Men selv om man tror man vet om alle gjemmestedene er det ting som tyder på at man ble lurt for noen. I år også.

 

Apropos gjemmesteder, ungene bruker gjerne de samme buskene hvert år. Leter man litt finner man fort ut at ikke alle kom derfra.

 

Utover dette ble det ikke bedrevet all verden. Svanene fikk ufortjent lite fokus og småfuglene reagerte ikke på lyd.

Kassene ble sjekket første morgenen da det like vel blåste ekkelt mye. Det ga blant annet årets andre kull trekryper. De merker jeg ikke for mange av.

Låvesvalene er i kjent stil funnet under brygger og i en båtbu.

De lokale ternene produserte elendig i år. Mistenker en mink for å leve glade dager i den kolonien. Fiskemåke og svartbakungene samme sted ble også bare borte.

 

Men bra uker det var det!

Listen sier også i år noe om fokus:
Tjeld	4
Fiskemåke	40
Sildemåke	95
Gråmåke	142
Svartbak	108
Makrellterne	4
Låvesvale (2 kull)	10
Løvsanger	3
Møller	1
Svarthvit Fluesnapper (1 kull)	6
Trekryper (1 kull)	6
Sum	413

Takmåker 2013

Som i fjor hekker to par fiskemåker på taket på jobben. Litt mer synkrone i klekkingen denne gangen. Ungene oppi luftkjølingsanlegget ble flyttet ned som vanlig, men denne gangen hadde de to ungene som tittet over kanten blitt til tre. Den siste gjemte seg så godt at den ble igjen noen dager før den selv fant veien ned til søskenene sine. Ved merkingen ble Aina med som fotograf. Godt gjemt under en paraply.

Som vanlig hadde damene på jobben gitt de navn. Omstilling og driftsstabilitet var tema i år. Da ble det Pakkari, Omstill-Inge, Rot-årsak og Restart. Overtall-Inge forsvant rett etter klekking, antagelig spist av en større måke.

På Løren foregår for tiden en hektisk boligbyggeaktivitet. Gamle bygninger som Vinmonopolet og Fellesslakteriet rives. De aller fleste har hatt hekkende fiskemåker og noen sildemåker på taket. Hvor disse tar veien nå vet jeg ikke. Det spørs jo om boligblokkene blir utstyrt med måkevennlige tak. Ryktene sier at kontorbygget jeg sitter i også snart skal rives. Så det kan jo hende at dette er siste kapittelet i takmåker.

Men det er jo andre tak. John hadde som vanlig noe på Storo. Der var det igjen to unger fra to ulike kull. De er selvfølgelig utstyrt med ring. På Carl Berner hadde Ingunn fått vite om noen takmåker som hadde blitt flyttet noen meter i forbindelse med takarbeid. De var litt små, men den største var akkurat stor nok til fargering. Til en forandring var foreldrene tillitsfulle og spiste brød på et par meters hold. Ihvertfall til jeg plukket inn ungene. Det var nesten så de fikk ring også. Men nesten holder som kjent ikke.

Tidligere års takmåker.

Hagesanger og tidsklemme...

I påvente av resten av gjengen som skulle merke Tårnfalk gikk jeg bort til Lilløyplassen naturhus for å legge fra meg noen saker. Idet jeg gikk en runde for å se etter at alt sto bra til rundt huset ble jeg oppmerksom på en hagesanger som flyr inn i en busk med mat i nebbet. Dette måtte selvfølgelig sjekkes nærmere så jeg satt meg til for å følge med, og riktignok ikke lenge etter kom en ny hagesanger med mat i nebbet. Her var det bare å se om det var mulig å finne reiret i villnisset...

Klassisk problemstilling - finn reiret...

Etter litt forsiktig leting lyktes det meg å finne reiret som var godt skjult blant bringebærkratt og nypebusker. Fire flotte merkeklare unger trykket forskriftsmessig i skåla. Morsomt funn for hagesangere blir for det meste merket som ungfugl eller voksne på trekk...

"Legg deg flatere, Olaf - kanskje han ikke ser oss... "

 Når jeg så fikk ungene i hånden for merking slo det meg hvor anderledes fjærutviklingen er på sangerpulluser i forhold til feks meispullus. Er det pga av at de er afrikatrekkere at det virker som om vingefjærene prioriteres først? 

Når jeg så så over bildene ble jeg også litt stuss over at dunfargen ser ganske brun ut og jeg lurte ett øyeblikk på om jeg hadde tatt feil og merket ett tornsangerkull istedet...? Selv om det vitterlig var hagesanger som fløy inn i busken og varslet ved merking.(Sjekk bildet av  PK's Tornsangerpullus fra maridalen). For sikkerhets skyld sjekket jeg dagen etter - og der ble det bekreftet - disse ungene fores ihvertfall av ett hagesangerpar!

Legg merke til de lange fjærstrålene i forhold til kroppsfjær...

Som de fleste andre lider jeg av enkelttilfeller av gode ideer og intensjoner - som jeg ikke får tid til. Ett eksempel på dette følger her - fuglekassen under henger ved en sti ved Lilløyplassen. Denne kassen hadde blitt revet / falt ned og når jeg gikk forbi den i april plasserte jeg den midlertidig i ett lite tre for å plassere den bedre neste gang jeg var utom. Det hekket kjøttmeis i en kasse ca 5 meter unna så jeg regnet ikke med at den skulle bli tatt i bruk før jeg kom tilbake...

Kassen midlertidig plassert i ett lite tre...

 

 Så var det dette med tid til alt da... jeg kom aldri så langt at jeg fikk flyttet denne kassen ved neste besøk. Etter litt tid fikk jeg rapport fra Terje S. om at en svarthvit fluesnapper satt og sang ved kassen og sjekk avslørte at den inneholdt egg også. Dette var etter min mening ganske morsomt for svarthviten flyr stort sett forbi Fornebu selv om den tidvis synger litt ved kassene våre. Men denne beskjeden var det jo mange uker siden jeg fikk så jeg tenkte at jeg nå skulle få hengt denne kassen skikkelig opp - ungene måtte jo være utfløyet om hekkingen gikk bra...

Og joda - idet jeg for sikkerhets skyld letter på lokket får jeg bekreftet at hekkingen hadde gått bra. Seks STORE unger titter uskyldig opp på meg! Vurderte om det idet heletatt var mulig å merke de, men ungene var veldig rolige så jeg tok sjansen. Og det gikk helt fint - ikke noe uro i kassen etter merking...

Enda bra jeg festet kasssen noenlunde ordentlig når jeg satte den i det lille treet...

LITT større enn perfekt merkestørrelse kanskje :)

Treginger

I fjor somlet vi for lenge før vi kom oss ut til tårnfalkkassen på Fornebu. Da hadde de hadde alt klatret ut. Om ikke annet så prøver vi å lære av våre feil og var tidligere ute i år. Denne gangen var det ikke vi som var trege. Tårnfalk-paret hadde også planlagt litt annerledes og i kassen fant vi seks egg. Da er det ikke annet å gjøre enn å prøve igjen noen uker senere. Mandag kveld gikk det ut forespørsel om noen ville være med og Torben, Ingunn og johnny var ikke vonde å be.

 
 

Med de vanlige treklatrerne på ferie eller jobb var det hyggelig av Petter å stille opp

Denne gangen var tidspunktet litt mer passende og 5 stykk friske og våkne unger møtte Petter idet han kikket over kanten av kassen. En etter en ble de plassert i tøyposen for å senkes ned til ivrige merkere ved foten av treet. Alle fikk merket hver sin - Torben fikk merke den siste fjærballen før de forsiktig ble heist opp til en ventende Petter som plasserte de trygt tilbake i kassen.

Høyt henger han, men sur er han definitivt ikke...

 

Im ready for my closeup...

Familieportrett...

 

På vei ut til tårnfalkkassen stoppet vi også for å sjekke hvordan det lå an i skogduekassene. Av de tre kassene kunne vi se fugl i to og John Martin ble sendt opp for å sjekke den ene - her var det to unger som så store nok ut og de ble sendt ned i pose for merking. Vel nede derimot viste det seg dessverre at beina ikke var nok utviklet til å ringmerkes - så dermed ble det bare klapping og fotografering denne gangen. Så får man evt.heller ta en ny tur om noen dager for disse, samt å sjekke den andre bebodde kassen som nå fikk henge ifred.

John Martin demonstrer eminent klatreskoteknikk

En stk avslappet deigklump...

.