Svaning i Horten

Etter hvert har vi fått ganske god oversikt over vintersvanene i OA. Hva var vel da mer naturlig enn å utvide aksjonsradiusen et lite hakk? Det hadde kommet melding om at en ungfugl fra Bunnefjorden lå i Horten. God unnskyldning for å ta turen nedover for å se om vi kunne finne foreldrene også.



Bilen ble fylt med Morten, John Martin, en haug med optikk, fargeringer og brød og tok en lørdagstur til nordlige delen av Vestfold. Vel fremme i ved Karljohansvern fant vi ganske riktig 27C. Men etter å ha sett over de 17 hvite ble det fort klart at han er ganske alene her i verden og ikke akkurat står øverst på rangstigen. Men sånn fin fargering det ville de andre også ha!



En etter en ble de tatt med opp på brygga, merket, målt og veid før de ble satt ut i kanalen. Fint opplegg hvor resten av gjengen ikke fikk se hva som skjedde. Først etter 14 fugl luktet de lunta! Da hadde vi nymerket 11 og satt fargeringer på tre som tidligere var merket, to fra Moss og en fra Sandefjord.


Svømmeføtter er rare greier. Særlig disse!

Videre nedover kysten fant vi merkelig nok bare en eneste svane. Selv i Tønsberg var det helt tomt så vi la like godt tilbaketuren innom Horten og plukket inn 2 svaner til og en gråmåke. Grådige som vi er skulle vi gjerne hatt den ene siste umerkede fuglen også!


Synkronisering av hode og nebbmål. Det ble ikke helt likt…

Fin tur, fant færre svaner en forventet, men de var til gjengjeld svært så samarbeidsvillige. Alltid greit å komme seg litt rundt. Duetrost, tjeld og kornkråker ser vi for eksempel ikke for mye av på disse tider her i byen.

I ettertid har vi fått høre at 27C er hentet inn av viltnemda og tatt i pleie. Vinteren er en tøff tid!