Parkfangst uke 6 og 7.

Innsats gir resultater. Første uken gav lite tid til tur i parken og ditto fangst. Den siste løsnet det litt, det var litt mildere og litt enklere å være ute. Sagene / Sandaker er sjef. Videre nedover elven tar det smågreit. Vaterland er unntaket, der er det mer is enn ender. Måker og duer er det rikelig med, men det er høyst varierende hvor ivrige de er.

Duene på Olaf Ryes plass er borte. Kanskje det mates for lite der om vinteren? Svirret en gjeng fiskemåker rundt meg når jeg strødde brødsmuler til gråspurven. Den sjansen lot jeg ikke gå fra meg. Det er den første jeg har fått tak i på mine turer i parkene.
Egentlig skulle jeg bruke en tidlig helgemorgen på å fange gråspurv. Men med så mye nedbør, vind og minusgrader ble det prosjekter lagt på, vel is?

Vi har siden sist fått en ny bunke gjenfunnsmeldinger fra Stavanger Museum. Igjen har vi satt noe av dette inn i et kart.


Vis Gjenfunn 20100125 i et større kart

Det er tydelig at danskene liker gås til jul!
(Klikk på linjene, da vises litt ekstra innformasjon.)
Rogalendingen som fikk seg en merket and vil kanskje ikke vite at middagen hans lå i Akerselven forleden vinter?


Oppsummert ble resultatet slik:
Stokkand 13
Fiskemåke 1
Bydue 10

Parkfangst uke 4 og 5.

På tide med en kort oppdatering.
De siste to ukene bærer preg av skitur og kipe ender. Har tre forsøk langs Akerselven, der er alle unntagen måkene rimelig matleie.




Var en ganske bra runde sist lørdag for både å se fugl og fange de jeg måtte komme over på min vei. 6 timer på tur gav en svane merket og en haug ringavlesninger. Noen lokale bevegelser var å spore. Ikke overraskende har en del ender forlatt den islagte Akerselven og oppholder seg nå andre steder. Jeg fant et kjent kanadgåspar og en hybrid i Frognerkilen tidlig om morgenen. Ved 14 tiden traff jeg dem igjen ved Østensjøvannet. Der oppe ble det først ordentlig liv i flokken da en tung dame plumpa big time i dammen unner broa så is og brødposer skvatt! Noen av tilskuerne ble veldig forbauset over at de fleste av endene faktisk kunne fly. Det sier vel sitt…

Det sørgelige resultatet ble:
Knoppsvane	1
Stokkand	2
Gråmåke	2
Sum	5

Carsten forbereder merkesesongen. Del 2.

En annen art det er på tide å henge ut kasser til er trekryper. De har unger allerede i mai og jeg har inntrykk av at de velger reirplass ganske tidlig. På den måten rekker de ofte to kull. Begge i samme territoriet, men med to forskjellige reirplasser. Kassene kan mao henge parvis, ganske tett. Litteraturen sier også at kassene ikke må være for romslige for da går det bare svartmeis i dem. Som om det er et problem? De er hjertelig velkommen hos meg! At kassene blir okkupert av kjøttmeis og blåmeis har skjedd meg år om annet, men stort sett har de fått utlevert et bedre alternativ i nærheten.


Sånn ser det ut når et blåmeiskull har fløyet ut. Legg merke til takpappen som er splittet opp i buen som vender inn mot trestammen.

Selve kassen består av to plankebiter skrudd sammen i ca 90 grader med en liten halvmåne formet dings som tak og bunn.


På disse kassene, som på alt annet jeg bygger bruker jeg skruer. Litt mer jobb med forboring, men det holder så mye lenger.


Lykkelig er den som har egen snekkerbu! Her er siste ukes produksjon. Legg merke til at jeg har filt inn to hakk i kasse ”fronten” som ståltrådene kan henge seg fast i.

Etter et strøk beis er det ut i skogen. Dette er ypperlig for alle som ikke liker å klatre, kassene henges normalt 1-1,5 m over bakken. Servicevennlig! Jeg slår rett og slett to stålråder rundt hele treet og kassen og strammer opp disse med noen pinner. Frøktlig enkelt og raskt.
Stort sett har jeg mine hengende på litt grov gran i blandingsskog. Hvor mye dette har å si er jeg litt usikker på. Når jeg forsøker å finne fellesnevnere for de kassene jeg har hatt tilslag i ender jeg med like mange spørsmål som svar!

Konklusjonene er; prøv!



Dette er et trekryperreir dagen før første egg ble lagt. Kassen er forsiktig hektet løs fra stammen til glede for fotografen.

Parkfangst uke 2 og 3.

Rimelig grei aktivitet på tross av til tider lave temperaturer og mye is. Det meste er plukket opp langs Akerselven fra Kjelsås til Kuba. Videre nedover er det velidig lite åpent vann. De endene som ligger der virker også sjeldent lite ivrige. Jeg slutter aldri å forundre meg over hvor forskjellig disse dyra oppfører seg fra sted til sted.

Sto nesten to timer ved Østensjøvannet en lørdag med teleskop. Det resulterte i ca 20 ringer lest. Bare 16 av dem kan brukes. De andre er det en eller annen feil i. Ringer som har byttet ben og ender som har byttet kjønn… Det var ikke alt for mye lys unner broa etter 15. Ble litt små lei av korte, urolige, orange ben med ring som begynner på 38!

Fikk rimelig god kontroll på gjessene. De tre som lå i Frognerkilen nyttårsaften var der oppe nå. Hvitkinngåsa er som jeg trodde en av de faste. På tredje vinteren. Har aldri trukket ut. Fikk bare til 4 sothøneringer. De er stadig oppe på isen, men legger seg ned og gnager på et eller annet mens de trekker opp beina. Den eldste er en PK merket 1/1-08. Det er en av de fastboende, vi har to sommer- kontroller på den også. Den som er avbildet i bloggen så jeg, og to av de tre jeg har merket i vinter. Har også bruddstykker av et par til, men ikke nok til å knekke koden.
Får bruke det som en unnskyldning til å svinge innom der en tur til om ikke så lenge.

I mangel av en spennende illustrasjon fra de siste ukene, fant jeg et bilde av hvor galt det kan gå når jeg forsøkte meg på å lese av ringer med kamera.

Ute på Huk opplevde jeg noe rart. Etter en del veiving med brød- posen fikk jeg lokket til meg et savnepar. Hannen hadde ring, men ikke hunnen. Jeg forsøkte derfor å innynde meg hos henne, få henne til og komme litt nærmere. De pleier og la seg styre av hvor man kaster brød, men denne damen likte det vist ikke. Plukket opp bitene og spyttet dem ut igjen! Kanskje jeg må ta med salat og ålegress neste gang?

Resultatet forteller at det nytter om man bare kommer seg ut jevnlig.

Resultat
Stokkand	26
Gråmåke	1
Bydue	5
Sum	32

Øyeren 23. januar

Jeg tok meg en tur ut for ringmerking mens kulda ikke var så streng.

Jeg ble ikke overrasket over at blåmeisene var i flertall, og den voksne karen på bildet ble den første merket der ute i år. Det ble brukt en ruse og ett nett.

Totalt: 13 blåmeis, 4 kjøttmeis, 1 svartmeis og 1 pilfink.

Kontroller av 3 blåmeiser og 1 kjøttmeis, den eldste var merket for ganske nøyaktig to år siden.

Et kort sammendrag fra hele fjorårets merkinger må bli spurvehauk, vendehals og hauksanger som de beste minnene. Det verste må vel være fuglen under her. Det er ikke lett å holde mobilen rolig mens fuglen hakker løs! Minst 50 røde prikker på hånda ble resultatet, der to av dem blødde bra.

Fornebu 23. januar

Ingunn og jeg hadde en fredlig formiddag på Lilløyplassen. Det gikk jevnt litt fugl i nettet. Artsvariasjonen var ikke noe å skryte av, men spurvehauk er alltid spennende. En enslig gråsisik var også nedom. Lite fugl å se i felten, en del gråtrost, men de viste ikke nevneverdig interesse for foringsplassen.
John Martin var innom og sa hei og vi fikk unna litt ymse data arbeid og årsoppgjøret skulle nå være i havn.


Bildet ligner veldig på et fra september, men gliset er nok litt bredere etter at hun tok den ut og merket den helt selv!

Resultat
Spurvehauk	1
Blåmeis	3
Kjøttmeis	1
Grønnfink	11
Gråsisik	1
Sum	17

+ en gjeng egne meisekontroller.

Carsten forbereder merkesesongen. Del 1.

Siden det ikke skjer så altfor mye spennende å blogge om på merkefronten for tiden, tenkte jeg at jeg skulle kjede dere litt med hva jeg bedriver i mørketiden.

Fuglekasser er gøy. Det har jeg drevet med i mange år. Det var faktisk det som for noen år siden gjorde at jeg meldte meg på ringmerkingskurs. Hadde jo en bunke kasser jeg fulgte opp årlig og kunne jo like godt gi ungene en ring med det samme? Lite ante jeg den gang om hvordan merkebasillen skulle bite meg…

Nu vel. Bolignød blant hulerugere har alle hørt om. Særlig de som er avhengige av svartspettens gamle reir. For å hjelpe disse kan man henge ut store kasser. Tanken var at duer, ugler og ender skulle kunne finne seg til rette på nye steder. En liten porsjon egoisme er det også i dette, ønsket om å merke andre arter enn meis har dukket opp. Det er for eksempel merket under 1000 av både kvinand og skogdue. På landsbasis. Laksand under 100!


Et eksempel på boligkrangel ved Stensrudtjern: To kvinandegg og et kattugleegg. Anda vant!

Nå etter 5-6 år har jeg innsett at det ikke er så lett å få leieboere der jeg synes det ser passende ut. De fleste kassene henger tomme. Årets eksperiment blir derfor å henge opp noen kasser på steder jeg vet disse artene allerede hekker. Første skritt ble å henge ut tre kasser som kan passe for skogdue eller kaie på Bygdøy. Vi vet de liker seg der, men så langt har vi ikke klart å få tak i dem.


Ut i skogen opp i trærne. En lys og fin lørdag i januar…

Mer om kasser og slikt kommer. Eventuelt kan jeg sende stafettpinnen videre? Jeg vet at noen på Strømmen har bedre tilslag i spesialkassene sine enn meg. Føler du kallet, Trond?

Dårlig fotarbeid

I dag fikk jeg satt en ring på en kattugle som var i forvaring hos Geir Sjøli på Nes. Den hadde satt seg fast i en sprekk i en låvevegg og ødela beinet i forsøk på å komme seg løs. Kanskje var det en mus i veggen?

Etter syv sting og noen dager med medisinering, var den svært så sprek og klar til å slippes. Lua til Geir fikk unngjelde da den skulle fanges for foring og merking. Mandag får den friheten der den ble funnet, noen kilometer unna.

Vingen avslører etter min mening tre generasjoner med voksne fjær. Det betyr at den er i sitt 4. kalenderår eller eldre (4k+). Pilene viser skille mellom gamle og nye fjær.

Parkfangst uke 53 og 1

Under 15 minusgrader de aller fleste dagene disse to ukene. Blir ikke store fangster av slikt. Men det er jo dumt å sitte inne å vente på våren, litt går det an å få til om man bare kler skikkelig på seg.
Nyttårsaften var det for eksempel ikke så galt i Frognerkilen.



De store fuglene på bildet hadde riktig nok ring, men jeg fikk lest av alle fem. Legg merke til hybridgåsa midt i bildet. Den er merket tilbake i januar 1996. Den eldste av Kanadagjessene er merket i april 1997. Resten i dette århundret. Forsøkte meg litt på gråmåkeringer også, men fikk ingen komplette koder. Den jeg klarte flest siffer på ble merket på Ytre Vassholmen eller på Alv som pullus 24. juni i fjor.

Litt mer fres over alderen på en stokkand jeg snublet over på Vaterland i romjulen. Han var merket av PK ved Akerselven et sted i 1998.

2. nyttårsdag var jeg en liten sving innom Østensjøvannet igjen. Mest for å se om det sto til liv i kulda. Der traff jeg John Martin som fikk en praktisk demonstrasjon av hvordan man lurer til seg en sothøne.


Disse hanskene måtte vaskes etterpå… Sothøner er sjeldent fulle av grønt.


En grønnlandsmåke har vært så hyggelig å gjeste hovedstaden de siste dagene. Dette har ført til et par besøk på Rådhusplassen og tilstøtende brygger. Litt overraskende kom enkelte av gråmåkene så nærme at de bare måtte få utlevert en ring.


Enkelt summert gir dette:

Stokkand 11
Sothøne 1
Gråmåke 7

Takk for meg!

Jeg har flyttet til Aurdal i Valdres, og det er dermed naturlig å bytte ringmerkingsgruppe. Årets merkinger og kontroller er sendt til Stavanger, resultatet ble 307 merkede fugler fordelt på 27 arter. Totalt har jeg merket 2087 fugler fordelt på 63 arter for årene 2004- 2009 som medlem av Oslo & Akershus Ringmerkingsgruppe.

Merkebordet mitt i vindfanget på hytta.

Årets merkevirksomhet foregikk for det meste ved hytta i Sør-Aurdal, med særlig vekt på fangst av hekkende rødstjerter , og ellers har jeg merket endel fugler i forbindelse med prosjekter ved Naturhistorisk museum. Jeg fikk fanget 13 voksne rødstjerter i kasseområdet mitt og kontrollert en hann merket i 2008.

Det mest spennende i 2009 var vel 1 lavskrike og 4 nøtteskriker fanget i standardnettet mitt ved hytta, i tillegg til 2 steinskvetter fanget i klappfelle med melormer som agn.

Takk til Carsten og Johnny for god ledelse av ringmerkingsgruppa og takk til John Martin og andre som dro igang ringmerkingsbloggen! Takk for meg i Oslo & Akershus RG!

Mvh Trond Øigarden