søndag 24. oktober 2010

Tålmodighet

... er av og til en dyd. I sommer kjøpte jeg inn noen klappfeller med tanke på å fange måker, kråkefugl og annet på steder der mistnett ikke egner seg eller er tungvint. Første forsøket ble etter skjæra på hytta, agnet med kanelbolle og rigget med nappvarsler. Lite vellykket, men det gikk da i to linerler og en fjellrotte. Siden har jeg hatt en av fellene liggende i bilen i tilfelle sjansen skulle by seg.

Lørdag var jeg en tur i skogen for å fjerne et ekornbol fra en kattuglekasse og legge ut litt fuglemat. Egentlig hadde jeg tenkt å vente til snøen kom (for å kunne kamuflere den) før jeg prøvde fella på nøtteskrikene, men nå det ble for fristende. Fire stykker kommer med en gang jeg legger ut litt nøtter. Så etter å ha sett på at de propper kråsen full av nøtter til fasongen blir mer lik en stokk enn fugl, rigger jeg fella med peanøtter og venter i bilen til de kommer på neste runde. Mens skrikene er borte danser meisene på maten. Heldigvis uten å løse ut fella.

Når nøtteskrikene dukker opp viser det seg at de ikke er skeptiske og ganske snart begynner de å spise av åtet. Men de spiser veldig pent uten å løse ut triggeren. Og for hver bil, syklist, turgåer eller jogger som passerer, skremmes de vekk. Med puddelutstilling 50 meter unna og traséen til et orienteringsløp for pensjonister gjennom foringsplassen, blir det ikke noe fangst før etter nesten en time. Heldigvis var den alene, så de andre ble ikke skremt. Jeg prøver litt til, men gir meg når fella er tom for nøtter.


Siden det også var så mye skogsmeis måtte jeg ta med nettet en tur også. Denne gang var det overhodet ikke nødvendig med tålmodighet. Fra nettet var oppe, var det bare å begynne å plukke med en gang. Da jeg hadde tatt ut 25 stykker, pakket jeg nettet sammen og merket fangsten. Dette er en liten foringsplass og det er antagelig ikke så mye mer fugl i området enn det som ble merket. Fem fugler av ulik art hadde ring fra før. En toppmeis, granmeis og spettmeis var merket på samme sted i fjor, en blåmeis var fra et kull jeg merket i vår i en kasse 500 meter unna og en kjøttmeis ble merket som pullus i 2008 700 meter unna. I april i år kontrollerte jeg en fra samme kull på samme sted som i dag.

Nok en gang kom klappfella fram. Etter forrige forsøk var det noen småting jeg passet på å gjøre. Nøtteskriker liker ikke lealøse feller, så den ble stødig plassert. Ikke ha for mye nøtter utenom fella, det kan ta tid før de begynner på åtet. Og så ladet jeg med noen meisebollebiter for å løse ut lettere. De må hakkes på for å deles opp. Denne gangen tok det tid før de viste seg. Først kom en skjære. Den første jeg har sett på foringen. Ja ja, skjære er moromt det og. Etter nesten en time venting kom det en nøtteskrike som tydeligvis ville sikre seg maten før skjæra og løste ut med en gang. Skjæra skvatt godt. Spørs om jeg ser den igjen. Selv om det ble litt venting er jeg godt fornøyd. Det virker!

Resultat
Granmeis5
Toppmeis1
Svartmeis2
Blåmeis6
Kjøttmeis5
Spettmeis (europaea)1
Nøtteskrike2
Sum22

1 kommentar: