Boltsaks

Det har hopet seg opp en del ”gjøre inne hjemme” oppgaver i det siste. Det er visst snart jul. Men dette kan fint kombineres med nett på foringsplassen.


Boltsaks er et flott kallenavn. Det er egentlig ganske fornøyelig å lese dansk.

Stort sett går det i de faste meisene, en rødstrupe som frister lykke på andre vinteren, stillits som flyr over eller spretter ut og det lokale svarttrostparet.
Nytt denne helgen var at dompapen går helt inn på brettet. Lørdag var første gang jeg merket dem i egen hage.
Søndag morgen midt i frokosten dundret en hunn inn i nettet. Lot meg ikke forbause over det, de er biffigere en for eksempel blåmeis. Men var hunn ikke veldig beige i stede for grå? Er ikke det nebbet lyst, ikke svart? Og hvorfor er det så digert? Jeg må ha sett rimelig forundret ut de sekundene jeg brukte på og summere dette og konkludere Kjernebiter!


Litt stressa fotografering, det var mange protester fra han lokale helten som dingler nede i høyre hjørnet.

Summert gav helgen:
Kjøttmeis	3
Stillits	2
Dompap	3
Kjernebiter	1
Sum	9

Ikke så mange, men behagelig variasjon:)

Sidensvans

Det er alltid like deprimerende at en flokk med 50 sidensvans flyr forbi, setter seg i treet rett over nettet, spiser litt av rognebærene du har lagt ut, og flyr videre… Derfor tenkte jeg at det var på tide å gjøre et lite støt for å bedre situasjonen. så problemet er altså, det merkes litt lite sidensvans i Norge;

Og det har denne mannen tatt konsekvensene av og gjort noe med:

Bilde av en Fornøyd Jon Evenrud som er ideskaperen bak opplegget og den ivrigste sidensvansmerkeren i Norge pr dags dato. (jada jeg vet at det er ringtrost (Turdus torquatus), men jeg hadde ikke bilde av Jon med Sidensvans, så et par skarve ringtrost får gjøre nytten) Foto: Trygve Danbolt

Og denne mannen fått nyte godt av opplegget til Jon:

Bilde av forfatteren med et knippe nymerket sidensvans (Bombycilla garrulus) klar til slipp i november 2008) Foto: Jon Evenrud

For å illustrere hvor effektivt Jons opplegg egentlig er har jeg fått fatt i noen tall som viser hvor mange sidensvans Jon har merket, og hvor mange som er merket totalt i Norge:

År	Antall merkinger hos Jon	Totalt i Norge
2010	900	Ikke tall
2009	686	828
2008	1580	2227
2007	522	1228
2006	620	878

Kilde Jon Evenrud og Alf Tore Mjøs

Altså er over 50% av Sidensvansen som er ringmerket i Norge de siste årene, ringmerket i hagen til én ringmerker i Norge. Det er i grunnen ganske rart siden sidensvansen finnes over hele landet nord til kirkenes (Norsk vinterfuglatlas 2006)

Så var det oppskriften på suksess:
Utstyr:

• 1. stk boomplaster
• 1 stk CD med sidensvanslokkelyd(”fuglelyder” av Sten Wahlström Naturvernforbundet 1995
• Valgfritt antall Småfuglruser med forlengede innganger ca 10 cm, og litt større enn på spurvefugler, vaderinnganger blir for høye, men kan godt bare plomberes litt i overkant.
• En fryser full av rognebær
• 30mm mistnett med tynn tråd
• Friserte rognebærtrær eller rognasal (trolig fungerer også andre trær og busker

Fremgangsmåte.

1. Bestill minimum 2 stk 30mm mistnett med tynn tråd fra http://www.naturogfritid.no/ god tid i forveien da det tar om lag 6 måneder før nettene kommer.
2. Lag til ruser med 10X10 cm åpning, lag tunnelen inn ekstra lang slik at de ikke finner ut igjen. Jo større hull det er i nettingen dess mindre skeptiske blir fuglene, men er det snø og rognebær og en sidensvans har gått i fella, da kommer resten også!
3. Bestill naturvernforbundets cd med fuglelyder ” fuglelyder” av Sten Wahlström også på natur og fritid. Finn frem til spor 20 på CD B. Andre lydopptak fra Europa er prøvd ut, men har liten eller ingen effekt.
4. Friser en rekke med busker eller trær slik at de blir om lag 2 meter høye. Disse brukes til å henge rognebærene på.
5. Høst rognebær gjerne hele klaser og små grener med mye bær slik at det går greit å henge opp i buskene. Fyll opp en stor fryser slik at du har et godt forråd til vinteren. Plukk mye i år med mye bær, i dårlige år er det vanskelig å finne nok, og da har bærene enda større effekt. En greinsaks med langt skaft er et godt hjelpemiddel til plukkingen.
6. Sett ut rusene på bakken, fyll rognebær inni, og strø noen utenfor på bakken.
7. Sett opp nettene i en V rundt de friserte buskene (Se tegning) og heng rognebær opp i busken, eventuelt legg ut på et foringsbrett.
8. Sett ut Boomblasteren like ved nettet, gjerne med litt guffe på
9. Hold nettet under oppsyn, når det kommer en flokk sidensvans så vent til hele flokken har gått i rusa eller nettet, det tar som regel ikke mer en 30 minutter fra flokken peiler seg inn på rognebærene til de sitter i nettet.

Under her har jeg prøvd å tegne opplegget sett ovenfra:

Litt om området til Jon,

Ringmerkingen foregår i hagen til Jon, og det er i utgangspunktet ikke en spesielt god lokalitet. Opplegget er ikke mer en 10 meter fra husveggen.

Det er åpen plen, med to store epletrær tegnet som grønne kryss på tegningen, i nærheten. Disse epletrærne fungerer som landingspost for sidensvansen, + at nedfallsfrukten nok har en effekt for å trekke dem til seg.

I 2005 -2006 brukte ikke Jon nett i det hele tatt, og han legger til at ruser er det mest effektive om vinteren når det er snø og kaldt.

Ønske med dette innlegget er dermed å vise hvor greit det egentlig er, og kanskje om mulig få mangedobla merkeantallet på Sidensvans rundt i Norges land.

Men også til dere som vil ha denne flotte fuglen på foringsbrettet, høst inn rognebær på høsten, og legg i fryseren. Plant gjerne rogn, rognasal eller berberis i hagen, og la nedfallsfrukten ligge på bakken (eventuelt ta den inn, og kast den ut når snøen kommer) det er bare bra om eplene er litt myke.

Noe annet som også er effektivt er å slå en mengde spiker inn i en planke slik at de stikker gjennom (bruk litt grov spiker de er ikke så spisse) del så en mengde røde epler i to, og tre dem på høykant inn på spikeren. Sørg for at de har den røde siden i forskjellig retninger så det ser mer fristende ut. Planken legges på bakken, eller henges mellom to busker.

Lykke til.

Eventuelle spørsmål, bare å sende meil til forfatteren så skal jeg svare etter beste evne.

Forfatter Trygve Danbolt

Parkfangst uke 48

Nå var det plutselig så mye å fortelle om at parkfangstbloggene kommer litt tett.
For noen uker siden skrev John Martin at det var vannfugltid. Stemmer bra det. Godt oppildnet av hva andre får til, ble det satset litt tyngre sist uke.
Først småstuntet vi litt i ukedagene. Lunchen kan jo godt brukes til å sette fargering på måker man har vært med å merke som pullus!


Denne krabaten ble merket på Nordre Sundbyholmen i forbindelse med ringmerkingskurset i 2006.

Søndagen kom med etter forholdene mildt vær. Sånt må man benytte seg av og de aller fleste andeforingene langs Akerselven ble besøkt. Først alene, så i følge med Morten Helberg. Vel nede på Vaterland slang John Martin seg med også.
Vi fikk en sjelden oppvisning hvordan man ikke bare finner måker med ring, men også få tak i dem! For en som går mye alene var det veldig hyggelig og lærerikt å være flere!



Ikke overraskende var det flest 2k fugl som hadde ring. To fra Bleikøykalven og en fra Alv. Den fjerde derimot har svensk ring! Det er mye spennende der ute, det er bare å lete.


Ser han ikke veldig svensk ut?

Både med og uten vilje ble det plukket inn noen kontroller av duer og ender også. En bydue Torben merket ved Nybroa i november i fjor går der enda. En stokkand som ble merket som pullus i Hovindammen i sommer, har blitt til en hann og har flyttet ned til samme sted.

For å toppe utflukten avsluttet vi med å plukke inn hver vår svane på Kadettangen. Så var det plutselig mørkt…

Oppsummert gav denne ukens innsats:
Knoppsvane	2
Stokkand	33
Sothøne	1
Gråmåke	8
Bydue	13
Sum	57

Som om dette ikke var nok er det ettermontert plastring på en knoppsvane og fem gråmåker.

Komme seg ut no!

Oppdatering:
Slik kan det oppleves av forbipasserende. :)

Parkfangst uke 46 og 47.

Vinter er fint. Det blir litt mer fart i sakene bare man kommer seg ut. Ingen oppsiktsvekkende arter eller hybrider og melde fra disse ukene. Men to svaner merket i arbeidstiden en nesten vanlig fredag er fint! Fikk tak en ungfugl jeg har ønsket meg nede på Vaterland om morgenen. Noen timer senere kom det tekstmelding fra Torben om at det lå et par uten unger ved Operaen. For ned og matet litt på dem. Tror faktisk ikke det var det samme paret som jeg forsøkte å gjøre meg venner med der nede for noen uker siden. Her var det nemlig hannen som hadde ring. Forsøkte å ta ham inn for kontroll, men på en eller annen måte klarte de å bytte plass. Jeg må ha sett rimelig forbauset ut da jeg fant to umerkede bein! Det har hun ikke lenger…



Videre har hverdagene gått uten det helt store trykket. Et og annet har det blitt, men det føles litt feil og reise inn til byen i helgene etter fugl. Har like vel kjørt en runde etter svaner. Fant to par med to unger hver. 7 av disse har plastring! Den 8. har ”bare” metallring. Må vel si meg rimelig fornøyd.



Nå er de rimelig greie å få lest av!

En liten lunchstopp ved Treschowsbro på Sagene sist uke viste seg å gjøre susen. Der er de alltid greie med meg!

Resultat
Knoppsvane	2
Stokkand	13
Fiskemåke	1
Gråmåke	2
Bydue	4
Sum	22

Foringsfangst med minst en vri.

Fuglebrett i hagen trekker til seg de rareste dyr. Blant annet skjærer. De vet utmerket godt hvor nettet mitt står og de fant ikke meisebollen foran strikknettet interessant i det hele tatt. Det gode gamle brettet med brødsmuler derimot. Men hjemme hos meg er ikke alt helt vanlig hele tiden. Drar en fugl som er litt tyngre enn en meis i brødskalken klapper nemlig døren igjen bak dem. Ganske overraskende for de fleste. Patentet har vært litt i ulaget, men ble fikset fredag kveld. Skjære gikk rett på i grålysningen! Vel og bra det, men den lange, røde katta jeg ikke hadde sett før som forsøkte å hoppe opp til fella var veldig annerledes?


Tatt gjennom vindusglasset.

Gikk nå ut og hentet skjæra mens reven satt nede i hagen og så på. Straks jeg var inne igjen ble alle busker gjennomsnust en gang til. Tror den var litt skuffet over at byttet i buret var borte. Derimot så han ganske fornøyd ut da han fant Fete Hr. Rotte. Han (altså Hr. Rotte) har mesket seg på nedfallsfrø i lengre tid. Det sluttet han med forleden da han gikk på det hundre år gamle ostebittrikset. Stivfrossen, men ypperlig revemat.

Det er også solsikkefrø fant jeg ut. Mens jeg satt på trappen kom Mikkel og ryddet i det jeg hadde lagt ut på bakken. Lyder reagerte han lite på, men beveget jeg meg litt fort spratt han to meter til siden. Kjapp fyr! Først når det var tomt forsvant han videre over i naboens hage og jeg kunne åpne nettet.

At noe av det første som skjedde var en flaggspett i nettet, den første hjemme på nesten to år, kom litt i skyggen opplevelsesmessig.
Også alt dette før frokost!

Resten av dagen gav ikke det helt store annet enn at den andre skjæra var like dum som den første. Dette gjør de nok ikke en gang til. Nå kan jeg begynne å fore de små småfuglene igjen!

Resultat
Flaggspett	1
Blåmeis	5
Kjøttmeis	3
Skjære	2
Sum	10

Tror stillitsen synes det ble mye mas og gikk på buffeten til naboen i stede.

Vannfuglsesong

Sesongen er selvfølgelig hele året, men nå tror jeg mulighetene er ekstra gode. Lørdag var jeg en tur på Østensjøvannet sammen med Inger Johanne. Snø og sur nordavind er ikke det beste været å være ute i, men det gjorde at det var lite turfolk og hunder. Og endene var sultne. Tidligere i uken hadde jeg sett meg ut en ung sivhøne som var uredd og glad i brød. Det tok bare et par minutter før den hadde fått ring. Litt fornøyd med min første sivhøne :-)

Sivhøna rett før den får ring. Begge foto Inger Johanne Aag

Så var det til å plukke noen stokkender. Som vanlig har de aller tøffeste allerede ring. Sett rett ovenfra var det ikke lett å se hvilke som hadde ring og da var det veldig greit at Inger Johanne kunne stå på siden og fortelle hvem som skulle plukkes. Det største problemet var egentlig at det var en haug (bokstavlig talt) med byduer som gikk i veien. Så jeg plukket noen av dem og. Dessuten hadde jeg en restserie med seks osloringer som jeg ville bruke opp... Hadde det ikke vært så surt vær, kunne det blitt noe mer.

En gråmåke var blind på ett øye, men virket ellers frisk. Den kunne lett vært fanget med hendene, men jeg lot den jo selvfølgelig være.

Østensjøvannet 20. november
Stokkand	3
Sivhøne	1
Bydue	6
Sum	10

Kassetid

Kasser kan lages og henges opp hele året. Rekker man ikke inneværende sesong, er de klare for neste.

Skal man lage en kasse, finnes mange gode tegninger og på nett. Ofte er det kasser av enkleste og billigste type og alle er ikke like hensiktsmessige for en ringmerker. Derfor har jeg laget en liten oversikt her på bloggen med bilder og gode innspill fra Carsten. Eventuelle feil er derimot bare mine og det er fint om det kommenteres her så skal jeg prøve å rette opp.

Gå til "Fuglekasser"

Siden ligger også under "Lenker" på høyre side.

Parkfangst uke 44 og 45.

Rapportene fra parkene pleier å begynne med at det kunne vært så mye bedre. Men ikke denne gang, nå har det vært helt kanon!
Riktig nok kunne jeg fått mer ut av den første uken, men det ville seg ikke. Som trøst hadde en gammel kjenning av en svane omsider bestemt seg for at det var på tide med plastring. Den kler ham!



Den mest spesielle historien utspant seg fredag morgen. Jeg spaserte oppover langs Akerselven på vei til jobben og plukket inn litt duer og ender. Ikke noe unormalt i det, men den ene anda ved Ankerbroa var da veldig rar? Grønt stokkandhode, men vesentlig mindre, mørkere og beveget seg mer som en krikkand. Tom for lokkebrød fikk jeg noen litt dårlige bilder før den forsvant.
Nå hadde det seg sånn at PK var ute på lunchtur noen timer senere og helt tilfeldig var jeg og mer brød tilbake ved elven! Veldig rart… Tassen skjønte hva brød er til og vips lå han i fanget for dokumentering!

Noen som husker dette litt umake paret fra i vår?


Foreviget av vår eminente hoffotograf Inger Johanne.

Hva skjer om du tar grønnfargen og båndet på tuppene av de store dekkerne fra denne vingen



og blander med de svarte og hvite svingfjær tuppene herfra?



Blir det slik?

En salig miks.
På tross av at det dreier seg om våre to vanligste gressender kan dette, uten at jeg er alt for sikker i min sak, være den første krikkand x stokkandhybriden som er påvist her i landet!
Har funnet bilder av lignende figurer fra Danmark og Finland, men ingen fra Sverige. Så rart?

Videre biter duene så jeg til slutt ikke gadd mer og selveste Østensjøvannet stilte opp med et par krydderarter på toppen av de høye antallene fra resten av byen!
Ble bra dette.

Vi har også fått en kontroll på en av måkene som ble merket på Bleikøykalven i 2009. Hyggelig det, men noe skurret når en 2k sildemåke henger nede på Vaterland i november. Ikke så den helt sånn ut heller. Putter den på tabbekvoten og endrer art til gråmåke.

Det er bare å komme seg ut!

Resultat
Knoppsvane	1
Grågås	1
Hybrid krikkand x stokkand	1
Stokkand	15
Sivhøne	1
Gråmåke	3
Bydue	36
Skjære	1
Sum	59

Gråsisik Hjerkinn - Skåne

Det er alltid moro når fugler man merker blir funnet igjen. Og enda bedre når de har reist utenlands. Denne gråsisiken fanget jeg i en ruse på Hjerkinn 06.06.2008 som 1k. 30.10.2010 ble den kontrollert 792 km unna i Bingsmarken, Skåne. Dette er den andre gråsisiken jeg har merket og söta bror funnet igjen. Med tanke på at det er ganske liten sjanse for at en gråsisik blir funnet igjen, er jeg godt fornøyd med det.


Vis Hjerkinn - Skåne i et større kart

Da jeg fikk meldingen om denne kontrollen, syntes jeg ringnummeret så kjent ut. Etter en rask sjekk i databasen fant jeg ut at det er en gjenganger. Etter merkingen har jeg fanget og kontrollert den 4 ganger, senest i juni i år. Tydeligvis en lokal fugl.

Dette innlegget er nummer 100 i år på bloggen. Gratulerer til alle som har bidratt!

Strikknett er gøy!

Som så mange andre har jeg en liten foringsplass i hagen. Der er det på denne tiden rimelig godt besøk. Meis, meis og meis. Men også en del stillits. De er noen luringer. Uansett hvor jeg setter nett går det bare i en eller to på hvert forsøk. Når jeg går ut for å hente blåmeis, flyr de fra materen, oppover i busken og rett opp i nærmeste tre. De tar samme veiene ned igjen.

Forleden hadde jeg glemt å fylle materen. Da holdt de stort kalas på alt sølet på bakken. Savnet umiddelbart en passende ruse. Jeg har en rull netting, men litt lite tiltakslyst.Det gikk vel tre dager før jeg kom på at jeg har et ministrikknett liggende! 2,2 m X 2,0 m.

Minefelt for småfugl. Legg merke til at jeg ikke har plass til å dra strikkene rett frem som normalt. De går opp, rundt en liten trinseting og ned igjen.

Fikk satt det ut en kveld i forrige uke og lot fuglene bli vandt til at det var enda noe mer rart på gang. Lørdag morgen var solsikkemateren tatt inn, men rikelig med frø var strødd strategisk på bakken. Dette virket etter all forventning, kunne sitte inne på et varmt kjøkken og når egnet bytte var i fangstsonen trykket jeg på den elektromagiske uløserknappen. Whooch, fuglene fanget.

De kan komme igjennom hvis de vil. En spettmeis klarte det, bare for å bli fanget en gang til 15 minutter senere! Trikset er å legge et tøystykke over så det blir mørkt og de holder seg i ro.

Denne krabaten driver fremdeles og bytter kroppsfjær.

Tenkte å gjenta suksessen søndag, men det var ikke stillitsen enig i. Alt for mye folk som raket løv i hagen. Meisene derimot datt inn i som de pleier og i skumringen ble det en ung rødstrupe.

Denne kjøttmeis damen skal få en tøff vinter. Den andre vingen var minst like fillete, men ikke symmetrisk. Stjerten derimot var helt strøken. Ut fra hånddekkerene ser det ut som en 1k. Men da skulle den jo ikke vært i svingfjærmyting i det hele tatt! Ringen hennes forteller at hun er fra 2007. Vi får se mye rart?

Lørdagens stunt gav følgende merket:
Kjøttmeis	1
Spettmeis	1
Grønnfink	4
Stillits	12
Sum	18