Noen grå dager på Lilløyplassen

 Heipiplerke

Den 22 april sto NOF OA arrangement med ringmerking på planen på Lilløyplassen. Fikk haik med Ivar Selvig ut til Fornebu i halv ni tiden og han hjalp villig til med å få opp nett på forplassen, på kanten ved dragehodeenga og ett ekstra oppsett på enga like ved. Sistnevnte med tanke på alle piplerkene som tydelig trakk denne dagen. Dagen ble veldig grå, vindfylt og kjølig etterhvert. Egentlig ikke noen noen ideell dag med tanke på ringmerking, men 16 personer (deriblant 6 barn i forskjellig alder) fant veien ut til plassen i løpet av dagen. Det ble også noen få fugl - passe mengde til å prate og vise ringmerking for de oppmøtte.

Resultat denne dagen :
Heipiplerke  3
Rødstrupe 1
Grønnfink  2
Bokfink 3
Kjøttmeis 1

Totalt 10 + 4 kontroller

Å få slippe fugl er alltid populært

    

Den 25 april var jeg tilbake igjen for å hjelpe Audun med å vise ringmerking for 24 elever fra en videregående skole i Asker. Værmeldingen var ikke lovende men da jeg åpnet nettene kl 7 var det fortsatt fint fangstvær med overskyet og vindstille. Virket som det var greit med fugl i busker og kratt. Men jo nærmere ankomsten av elevene kom jo mer tok vinden seg opp og det kom noen få regndråper, så jeg bestemte meg for å holde igjen noen fugl slik at jeg skulle være sikker på å ha noe å vise frem.

Grønnsisik

Resultat dennne dagen : 

Pilfink  2
Blåmeis 1
Kjøttmeis 2
Bokfink  2
Bjørkefink 2
Grønnfink 5
Stillits 4
Dompap 1

Totalt 31 + 9 kontroller

Dompap i april... ikke så ofte man har det på Lilløyplassen.

Bestemte meg for å bli over natten til den 26 april i håp om bedre vær, men værgudene var ikke på min side dessverre. Enda mer skyer og mer vann gjorde at jeg bare hadde nettet på forplassen oppe og holdt øye med det for å plukke fugl ettersom de gikk i nettet. Dagen var grønn på mange måter - mye grønnsisik og grønnfink i buskene. Også mye piplerker på engene - hadde bare været vært bedre...

En nøtteskrike var innom nettet men kom seg ut også. Etter bare tre timer ble regent for intens og jeg ga opp.

Resultat denne dagen :

Heipiplerke  2
Bokfink  1
Grønnfink  6
Stillits  2
Grønnsisik 8

Totalt 19 + 12 kontroller

Øyerens første chiffchaff i år.

Sist søndag var jeg en ny tur ved Øyeren. Været var tålelig bra for merking fra morgenen av, men økende vind og noe nedbør ved 12-tida stoppet denne økten. Det ble ikke så mye fugl å høre eller å snakke om, men 12 individer fordelt på 9 arter, tilsier i alle fall at meisene er klare for reirbygging andre steder og at noen få nye arter har ankommet.

Gransanger nr.1

Spilte en del lyd ved foringsplassen, og startet tidlig med rødstrupe og troster uten særlig respons. Den første gransangeren kom bare 2-3 minutter etter at lyden ble satt over til dens språk, siden den sang i lia like ved. Ikke så veldig lenge etterpå kom det en til.

Resultat:

Jernspurv 1

Rødstrupe 1

Gransanger 2

Blåmeis 1 (4)

Pilfink 1 (1)

Bokfink 3

Grønnfink 1

Dompap 1

Gulspurv 1

SUM 12 + 5 kontroller

Merkingene fortsetter på denne plassen denne helga og 1. mai, men etter det står nok pulluser for tur.

Ravn

Omsider var det på tide å blåse i gang pullussesongen! Den starter som kjent med ravn i april og avsluttes med svaner og låvesvaler i september.

Forleden ettermiddag besøkte vi den vandlige lokaliteten i Maridalen. Det første vi så var en ravn på jordet og en tom reirhylle. Hum. Det ble en del tråkking og kikking før vi fant noe annet enn dekorative vintererler. Gjennom hullet i en gran så vi noe tørr, kroket kvist med fersk møkk!
Det nye reiret ligger bare 20-30 meter lengre nord, en del lavere, men mye bedre skjult.
Av erfaring tok vi ut et par trygge siktepunkt. Ravnereir synes sjelden fra oversiden.

Ganske fornøyd et stykke ned i veggen.

Her kunne jeg se disse.

Da var det bare å sende John Marin den tunge veien rundt og selv bare skli ned til dem.

Såpas tidlig ler de veldig greie og ligger veldig rolig.

Ungene var noen dager ynger enn tidligere år. Det passet oss helt fint for de er fremdeles en solid håndfull. De er for eksempel mye tyngre enn de 270 g hettemåkene vi er vant til! Noe bedre gripeevne har de også.

Han som fikk dem servert pent i pose.

Så var det bare å traske ura tilbake til stien, klyve opp bakken og rydde opp etter seg.
Avslutningsvis kikket vi litt på fotrotsknutene hos frosk og en bever som gjorde seg klar til kveldens hogst.

I håp om å overgå oss selv fikk vi i går kveld sjekket ut et reir i Oppegård også. Vi fant det i vinter og har sett voksenfugl der. Men nå var det sørgelig lite liv. Ikke noe møkk, ikke noe varsling. Men vi forsøker i det minste.

Våren er her, de første ungene er merket, en del trost ligger på egg, noen av dem er sågar predert allerede. Det er bare å komme seg ut på tur!

Parkblogg uke 14 og 15.

Nye to parkuker er unnagjort. Den første bar preg av at de fleste av oss i større eller mindre grad var på påskeferie. Den andre har det vært full trøkk etter hettemåkene.

Omsider fant vi igjen engelske 2A00!

Kjempestas. Men lykken var kortvarig. 4 dager senere fikk vi ad omveier vite at fuglen hadde brukket vingen og måtte avlives. Det er et hardt og brutalt liv der ute. På tross av dette fikk vi sist helg besøk av Kane og Chris fra England. De fikk sett mange lokaliteter, selvfølgelig sothøner, en del nyankommende hvitkinngjess, en lørdag med sol og en søndag i Maridalen med mye bokfink og en del regn.
Kjempe hyggelig med besøk! Det var masse vi ikke fikk snakket om og får bruke det som unnskyldning for en tur til Manchester. På en tid av året sothønene virker!

Vi får ta det som liten trøst at Sindre har funnet en ny Engelsk fagering. Denne gangen en rød en, i Sandvika.

Det har til nå i år blitt lest av 100 av våre egne hvite ringer her i landet. Holder vi ungemerkingen utenom, vil det si at vi snart har sett igjen halvparten av de 223 vi har fargemerket de siste to årene.
Alle er sett veldig nær det stedet de tidligere er merket. Men vi har et spennende unntak.

J3N3 ble merket som 2k hann ved Ankerbroa i slutten av mai i fjor. Sett i Stockton on Tees, England i februar. Nå i begynnelsen av april fant John Martin ham igjen på Gjøvik!

Hvitkinngjessene har kommet inn for fullt den siste helgen. Faktisk er alle de tre gamlingene våre er tilbake allerede! AAH er tilbake tre dager tidligere enn normalen. 22 år er fin gasse!
Like gammel er ACA som har dukket opp ved Hovindammen. Den eldste er ACA, merket som hekkefugl i 1992! Lest av i flokken som beiter på jordene ved Kongsgården .

Grågåsa TBC har vi derimot ikke sett enda. Hun pleier å dukke opp ved Østensjøvannet i mars. Montro om hun ikke holdt lenger enn i 22 år?
De store gjessene har ellers fått ufortjent lite oppmerksomhet. Bare tre har fått ring.

Vi har derimot fått gjenfunn på kanadagås BA32020 merket ved Østensjøvannet 11. mai 2010 skutt ved Rørholt på Nord Jylland i romjulen 2011.

Flittige fotografer melder stadig inn stålringer på de som har overlevd jakta. Vi ser at det jevnt kommer inn ny fugl og de bruker gjerne den samme rasteplassen, i den samme perioden, som tidligere år.
Hekkefuglene derimot ser vi lite til, de ligger godt på reir allerede.

Med fare for å ha mistet litt av oversikten i kampen hete har vi merket:

Knoppsvane 2
Grågås 1
Kanadagås 2
Hettemåke 32 + 12
Fiskemåke 2
Sildemåke 2
Gråmåke 1
Stokkand 1

Fornebustart

Som vanlig de siste årene startet jeg opp her i forbindelse med påsken, med avslutning på annendag, da Johnny hadde ansvaret for merkingen. Som ifjor hadde vi en 9-meter ved foringsplassen og en 12-meter i løvskogen.

Det ble en heller kald påske i år, så trekkfugler manglet stort sett enda, men bokfink og rødstrupe var på plass.

Hunn over, hann under, tydelig forskjell på omkretsen av rødt rundt øyet

Søndag kom det et par troster og et stillitspar. Da nettet skulle lukkes, fløy det et par fasaner vekk fra, og samtidig 2 ringduer inn i nettet ved foringsplassen. Den ene kom seg vekk, mens den andre fikk bli med inn og bli pyntet, men den pyntet ikke undertegnede og gulvet:

Søndag ble kald og litt våt, men likevel ble det noen merkinger , slik at barn og voksne som snudde på turen fikk være med og se på den aktiviteten. Sindre M fikk merke de fleste. Det kom flere stillitser, og de 2 første trekryperne fikk ring.

Ringmerket: ringdue 1, rødstrupe 4, svarttrost 1, rødvingetrost 1, blåmeis 6, kjøttmeis 4, spettmeis 1, trekryper 2, bokfink 5, grønnfink 12, grønnsisik 1, stillits 5, dompap 2, gulspurv 1. SUM 46

Parkblogg uke 13.

Nå går det så fort i svingene at det allerede var på tide med en oppdatering.
Det er selvfølgelig hettemåke det går i. Til og med søndag har vi sett 56 hvite norske ringer rundt om byen. Tre danske og den nevnte røde fra Nederland. De blå fra England lar vente på seg, men vi er ute daglig og ser etter dem.

Dette er den mest overraskende fuglen. Merket som 2k i juli 2004 i Mandal. Ikke sett siden før hun sto på plenen i Frognerparken! Overraskelsene er der ute!

Det hele begynte pent med ettermontering av fargering på en fyr merket i Frognerparken i 2000. Planen var å skrive kort om disse, men det har blitt 10 stk bare siste uken så det blir alt for kjedelig. De nærmest bare rant inn. Fugl pullusmerket i fjorden i 2007, flere av de Jørn Gustad merket i parkene i 2003, et par enda eldre og til slutt en med Engelsk ring. Den så ganske blank og ny ut. Merkedata kommer vel ved juletider…

På disse knøttsmå ringene er W og M veldig lett å ta feil av.

Det henger to med Nedelansk ring rundt i byen også, men der har vi ikke lykkes enda. Den ene har John Sandøy selvfølgelig lest av.

Denne mangler vi de to første sifrene på.

Alle andre arter har stort sett blitt nedprioritert. Litt leit å måtte dytte til side en merkeklar gås bare fordi man skal ha akkurat den måka.
Vi har også ettermontert fargering på en godt voksen gråmåke. Merket som pullus på Bleikøykalven i 1999. Det er den eldste vi har fått tak i så langt. Jeg tror vi har sett den på Aker Brygge i vinter, men de er noen luringer. Etter en masse dilling med småmåkene så sto den plutselig bare der. Da var vi ikke så vonde å be!

Morten har så godt måketekke at de nesten fører notatene selv!

Grågås 1
Kanadagås 1
Sothøne 1
Hettemåke 18+10
Gråmåke 0+1
Ringdue 1
Bydue 1

I Frognerparken har en del av ringduene skjønt hva brød er til.
De kommer joggende sammen med gråspurven!

Fra nyttår til påske

Nå er det på tide å gi seg litt til kjenne igjen. Jeg lovet før jul å komme tilbake og klage, men velger å stå over det denne gang.

Det startet i Sagdalen med et par "store" fugler: kaie og skjære. Deretter har det bare blitt småfugler alle steder.
Noen forsøk på stokkand i Nitelva har det også vært, men det ble bare til en halvt avlesing av den som har blitt nitelvas hoggestabbe - "alle" hakker etter og jager den vekk, men den klarer å få sin matbit likevel. Samtidig var det noen gråmåker til stede, og 3 med fargering ble avlest, den ene var fra Mandal.

Sagdalen: flaggspett 1, løvmeis 1, blåmeis 20, kjøttmeis 3, skjære 1, kaie 1

Ved Øyeren går det veldig opp og ned med antall fugl for hver gang. Mest var det den 17. mars, der det jevnt fløy 9 fugl i nettet om gangen mens de 9 foran ble merket. Det var noe annet enn å få 50 på en gang! Denne dagen fikk de 2 første bokfinkene ring, og det ble en fin kontroll av en blåmeishann som ble merket samme sted 19/11-05, og ikke sett der siden april -06.

Øyeren: blåmeis 51, kjøttmeis 48, pilfink 7, bokfink 2, grønnfink 3, grønnsisik 8, dompap 5, gulspurv 3

Fra bussen så jeg hettemåkene komme til Nitelva, og fant ut at jeg ville ta en tur og sjekke eventuelle fargeringer. Fire hadde ring, blant annet den med en rød fra Nederland. Det er kjekt å ha Carsten i bakhånd med bedre skoop og linse! TAKK!

PÅSKESTART VED ØYEREN

Fredag ettermiddag var det minst 11 bokfinker ved foringsplassen, og jeg valgte å sette opp ett nett straks, og fikk 8 av dem i løpet av en times tid.Lørdag fikk jeg hjelp av Ingunn i mye vind og sol. Likevel ble det en god del fugl, 21 ble merket og 15 kontrollert. Årets første jernspurv hadde ring fra ifjor, da den også var førstemann.

De neste 3 dagene ble kjedelige, med litt mindre vind og mye mindre fugl, totalt 9+16+8. Nevnes kan merking av 2 fuglekonger og 1 jernspurv, og 2 spettmeis kontroller (et par?), den ene merket i desember-09 med defekte føtter. Den mangler en bakklo og en høyreklo, men damen bryr seg visst ikke om det.

(Da er det en liten tur hjem før jeg møter opp på Fornebu som vanlig, trolig på fredag ettermiddag.)

Påsken: jernspurv 1, rødstrupe 7, fuglekonge 2, blåmeis 7, kjøttmeis 3, pilfink 2, bokfink 18, grønnfink 1, grønnsisik 2, dompap 3

Parkblogg uke 11 og 12.

Hettemåkene er inne for fullt. Den ordentlig våren er offisielt åpnet! Vi har den siste uken løpt litt etter dem alle steder. Det finnes så godt som ikke is de kan stå på. De er mye vanskeligere å lese når de ligger på vannet. Den lille flekken som var innerst i Bispevika ga riktig nok 6-7 avleste individer før den også forsvant. Vi har litt en mistanke om at noen av de som rastet i byen i april i fjor nå reiser mer rett gjennom. De tar brød, men hormonene roper mange steder høyere enn en tom mage.

J8P6 er merket ved Østensjøvannet i 1996, fikk fargering der i mai fjor og ble sett der jevnt frem til begynnelsen av juli. Gjett hvor dette bilde er tatt?

Etter endt parkrunde søndag fikk jeg en telefon fra Terje Skibakk som sto ved Nitelva rett ovenfor Lillestrøm og sleit med å lese av en hettemåke med rød fargering. Sånne muligheter kan man bare ikke la gå fra seg. Frue og skoop inn bilen og ut på tur.
På mudderet vasset det ca 170 hettemåker. De var mer interessert i proteiner enn brød. Holdet var litt langt og disig, men den med røde ringen var samarbeidsvillig. R.C står det på den. Merket i Groningen i Nederland i november 2008. Sett der flere vintre siden og av alle steder i Fredrikstad i april 2009.
Noen hvite ringer fikk vi etter mye om og men lest. To av dem hadde allerede blitt sett i Bispevika. Den tredje var helt ukjent. Merket som pullus på Gran på 2006! Ikke sett siden!
Vel vert en ekstra utflukt. Jada, fruen fikk i is og middag for tålmodigheten.

Totalt sett har vi nå fått lest av 21 av våre egne hettemåker. De er alt for mange til å ramses opp. Denne Englandsfareren får stå som et eksempel.

Uten is står ikke dyra plagsomt lenge av gangen.

Dette er beina til JHV5. Merket som voksen på Vaterland i oktober 2003. Fikk fargering på Rådhusplassen for ganske nøyaktig et år siden. Reiste tydelig vis rett videre og ble ikke sett før 28. februar i Middelsbrough. Bilde er tatt på Akershuskaia 20. mars.

Forleden søndag var vi en runde med Christoffer langs Drammens elva og hjalp til med svanene. Der fant vi også tre grågjess som er merket som mytende ved Østensjøvannet tidligere år. Litt merkelig å etter nesten 4 år finne to ringer med påfølgende nummer så langt ”hjemmefra”. To av disse tre fikk vi tak i og forærte dem en halsring. Vi vil gjerne vite mer om de fuglene som bruker Østensjøvannet som myteplass, men enn så lenge vil vi ikke ha alt for mange av disse ringene midt i byen. I mer grisgrendte strøk er dette derimot et uvurderlig hjelpemiddel.

Den siste karakteren skal forestille et 9 tall.

Avslutningsvis skoopet vi gjennom et tak med måker og fant en gråmåkeunge fra Drammensfjorden og en fra Bærum. Rettferdig opplegg. Ingen av dem var sett siden merking.

Morsomste gråmåkefunn er like vel J2820. Merket som pullus ved Gäveleborg i 2009. Plukket inn og gitt fargering på Vaterland i desember 2010. Sett en gang i byen et par måneder senere for så å dukke opp på søplefyllinga ved Hamar nå i mars! Bra fylling. (Det var den som holdt liv i storken Sture for et par vintre siden.)
Det har kommet en knallbra sildemåke rapport på en av ungene fra Bærum. Lest av 13. februar på en båt utenfor Mauritania! Det er drøyt 5000 km!
J9VJ har vært nevnt før. Sett i England på sin vei til Portugal i høst. Både i romjulen og i mars er figuren sett på en fylling ved Madrid. Det var registreringer i fire land allerede i sitt første leve år!

Denne gangen kan vi faktisk skilte med noe så sjelden som det motsatte:

Dette er en sildemåke med Spansk stålring!

Disse er det sett ytterst få av her i landet. Det er nærmest selvfølgelig John som fant den og var tålmodig nok til å få lest av alle tallene! Det gikk vist med en del tid, brød og kaker.

Det har siden sist kommet svar på Finnlandsmåka han leste av på Marienlyst. Merket som pullus i Lieksan, Kuopio 1988! Det er skikkelig langt øst og i indre strøk!
Forrige vinter ble den forresten lest av i Stavanger.

Tja, hva skal vi si om svanene denne gangen? Det mest spesielle er vel at hun som i fjor hekket i Holmendammen har forlatt stedet og 53E og i år ser ut til å foretrekke 01M. Enkemannen i Smestaddammen! Ryktene sier at det har vært en del slåssing der oppe…

Merking av fugl har vi tydelig vis ikke vært så flinke til i denne perioden heller. Kanskje vi er blitt late, kanskje er det for mildt? Den sædgåsa som har hengt rundt i hele vinter har vi fått litt tyn for å ikke ha tatt inn på Kadettangen. Enda verre ble det da den dro opp til idylliske Østensjøvannet.

Dette er tro det eller ei et naturreservat, ikke et avfallshåndteringsannlegg!

En grå- og småtåkete morgen var omsider vi og dyret på samme sted til samme tid.

Fabalis eller rossicus? Døm selv.

Skikkelig fine føtter!

Knoppsvane 1
Sædgås 1
Kanadagås 1
Sothøne 2
Hettemåke 1
Fiskemåke 1
Bydue 1


Pluss tre nye og en ettermontering på knoppsvanene i Drammen.



Parkblogg ukene 8, 9 og 10.

Våren er her! Vi har de siste ukene lest av langt flere ringer enn vi har satt på. Mye god hjelp har kommet utenfra også. Det meste gledelig nok på hettemåker.

J0N7 har overvintret i Bergen og er nå tilbake i Oslo. Merket som voksen i Frognerparken i 1998. Fikk fargering samme sted i mai i fjor. Men det finnes en avlesning fra Bergen i januar 2000 også.

JHV8 ble merket som 1k i Frognerparken i november 1997. Sett i Oslo om våren og sommeren flere ganger og fikk fargering på Rådhusplassen i mars i fjor. Vi vet ikke hvor han har vært i hele vinter, men det har kommet fem avlesninger på han fra Stavanger i februar. Det gikk 8 dager fra siste avlesning til vi så ham her.
Det er tydelig noe som driver dem, det er lest av fire Stavangermerkede fiskemåker her i byen også i det siste.

Dette er faktisk de to eneste hettemåkene vi vet at har overvintret her i landet annet enn de få som har holdt seg i byen.

Dette knippe meldinger fra utlandet er generelt mer representativt:
J5N8, en av ungene fra Ulsrudvann er i Skotland.
J3N0, enda en av ungene fra Ulsrudvanne er meldt tre ganger fra Leicester
J3N3, merket som 2k ved Ankerbroa sist mai er sett ved Middelsbrough.
J5J7, merket som 1k ved Østensjøvannet i august er sett i havnen i Århus.
Den sterkeste er like vel J1Y6. Merket som voksen i Belgia i 2004. Drev gjøn med oss her i Oslo i sommer, helt til han fikk fargering i Middelalderparken i juli. 25. september ble han fotografert i La Coruña i Nord Spania! Meldingen har dessverre ikke kommet til oss før nå, men det får vi tåle!

Av tyngre måker har vi fått første melding på JH598. En nusselig, ung svartbakfrøken som var bøllete ungfugl på Honørbrygga i september, er avlest i Skagen i midten av februar.

På Sollerudstranda ved Lysaker plukket vi opp enda en av gråmåke ungene fra Bleikøykalven 2009. Omtrent samtidig leste Sindre av en annen av dem på Marienlyst og to timer senere fant vi enda en på isen i Bjørvika. En som er bedre kjent som J3317.

Dette er fyren vi plukket inn i Arendal i februar!

Vi har også funnet ytterligere to av gråmåke ungene fra Bærum 2011. Funnprosenten her er nå på over 52. Vi har riktig nok mistet en siden sist. J3813 ble tatt av en hønsehauk 5. mars.

Svanene er det ikke så mye og fortelle om denne gangen. Men de er i bevegelse. På Kadettangen kommer det stadig inn nye fugler, både med og uten stålringer. Disse er overhode ikke interessert i å få en ring til. En del av hekkeparene henger rundt i fjorden og er klare for å innta territoriene sine for fullt. Hekkeparet i sydenden av Østensjøvannet er for eksempel tilbake. De har vært ute i fire måneder, men vi aner fremdeles ikke hvor de har vært!

Av merkinger er den sterkeste en 2k sildemåke Morten oppdaget på Vaterland. Sånt er ikke hverdagskost i februar!

Litt rusk har det også blitt, men det mest produktive var en ufyselig ettermiddag med mye nedbør ved Østensjøvannet. Folk og bikkjer var hjemme og sothønene hadde omsider bestemt seg for at å løpe på land er den mest naturlige ting i verden.


Stokkand 4
Sothøne 8
Fiskemåke 1
Sildemåke 1
Gråmåke 1 + 1

Sanger hybrid.

I slutten av juni sist sommer kom det rapporter fra Østensjøvannet om en litt forvirrende Acrocephalus sanger. Den sang som myrsanger som i stor grad hermet rørsanger, eller en usedvanlig variert og kreativ rørsanger. Sånt blir det hybrid teorier av.
Naturhistorisk Museum på Tøyen har jobbet litt med dette tidligere og sa seg villig til å finne ut av den om noen fikk fanget inn dyret og tatt en blodprøve.
Av en eller annen grunn ble Andreas Ottebeck og jeg denne noen.

3. juli listet vi oss ut i kveldingen, ladet med mye kaffe og myggmiddel. Det skulle vise seg at det var sistnevnte vi fikk mest bruk for.
Dyret responderte som en kule på opptaket av sin egen sang. Gikk i kjent stil lavt og rett på mp3 spiller’n og hang i nederste nettlomme på mindre enn 10 minutter.

Han ble veid og målt etter beste evne, og hadde vi ikke visst bedre hadde det stått rørsanger i protokollen.

Det har av ymse grunner tatt litt tid å bli ferdig med blodprøve analysen, men nå i februar kom følgende mail (lett nedredigert) fra Lars Erik:

Jeg har vel allerede nevnt at vi barcodet den allerede tidlig i høst.
Barcoding baserer seg på det mitokondrielle COI-genet, som kun arves fra mor. Basert på barcoding kunne vi da fastslå at mora til ind. var rørsanger.
Men dette gav jo ikke noe svar på hvorvidt det var snakk om en hybrid; for å kunne si noe om det var vi nødt til å analysere kjerne-DNA, som nedarves fra begge foreldre.
Dette ble gjort nå på nyåret. Vi analyserte da en mikrosatelitt (liten repetert bit av DNAet) som er lik innen, men forskjellig mellom, artene rørsanger, myrsanger, sivsanger og busksanger (forøvrig samme markør ble brukt i artikkelen om myr-/sivsangerhybriden fra Trøndelagen for noen år siden). Kort fortalt har alle ind. to kopier av en slik mikrosatellitt, den ene kommer fra far og den andre fra mor.
Hos den mistenkte hybriden viste den ene kopien seg å være av rørsangertype og den andre av myrsangertype. Vi kan derfor konkludere med at dette faktisk ER en hybrid mellom rør- og myrsanger, med rørsanger som mor og myrsanger som far! :-)

Mvh
Lars Erik

Dr. Lars Erik Johannessen
National Centre for Biosystematics (NCB) Natural History Museum University

Så da vet vi at noen faktisk er det de høres ut som, noe midt i mellom!